Technocratic dreams and troublesome beneficiaries : the Sardar Sarovar (Narmada) Project in Gujarat

En fersk doktoravhandling i samfunnsgeografi kaster nytt lys over den kontroversielle damutbyggingen på Narmada-elva i India. Sardar Sarovar-prosjektet var i verdens søkelys gjennom hele 1990-tallet pga massiv tvangsflytting og antatt negative miljøkonsekvenser. Sardar Sarovar er et prestisjeprosjekt: en 146 meter høy demning og 66000 kilometer med kanaler som skal sikre vann til delstatens bønder. Guro Aandahl belyser i sitt doktorgradsprosjekt hvordan endrede ideer om hva ”utvikling” er påvirket prosjektets skjebne. Videre undersøker hun hvilke problemer dette store, teknokratiske prosjektet møter når det skal gjennomføres. Hun konkluderer med at byråkratene og ingeniørene i statsapparatet har langt mindre makt over bønder og lokalbefolkning enn det som vanligvis antas i debatten om store dammer og sentralstyrt kanalvanning. Et viktig budskap fra Aandahl er at deler av den utviklingskritiske forskningen er for rask til å avvise staten som en nødvendig utviklingsaktør, og har ukritisk og naiv tillit til lokalsamfunns egen evne til å ivareta også de fattiges rettigheter og behov. Debatten om Narmada-prosjektene har vært preget av en gjennomgående teori om at store, teknokratiske prosjekter først og fremst drives fram av aktører med en egeninteresse i prosjektenes gjennomføring: byråkrater, rike bønder, og politikere som vil mele sin egen kake med offentlige midler. Avhandlingen viser hvordan slike utviklingsprosjekter også i stor grad er drevet av en idealisme som springer ut av rådende ideer om hva som skaper utvikling og framskritt for befolkning og nasjon. Disse ideene hentes blant annet fra arbeidene til akademikere og tenkere, som dermed er utviklingsaktører i større grad enn de kanskje selv innser

Samarbeid i offentlig sektor. Hvordan er gjennomføringen av anskaffelsesdirektivet art. 12 i norsk rett?

Oppgaven omhandler hvorvidt anskaffelsesforskriften kapittel 3 er en riktig gjennomføring av anskaffelsesdirektivet art. 12 i norsk rett. Videre er spørsmålet om den norske gjennomføringen unytter de muligheter som er gitt i anskaffelsesdirektivet

Samarbeid i offentlig sektor. Hvordan er gjennomføringen av anskaffelsesdirektivet art. 12 i norsk rett?

Oppgaven omhandler hvorvidt anskaffelsesforskriften kapittel 3 er en riktig gjennomføring av anskaffelsesdirektivet art. 12 i norsk rett. Videre er spørsmålet om den norske gjennomføringen unytter de muligheter som er gitt i anskaffelsesdirektivet

India's Democracies. Diversity, Co-optation, Resistance

Indian democracy has often been characterized as "a puzzle" that "defies theories". But any theory on democratic practice will need to take into account the world's largest democracy. We assert that Indian democracy is maturing with its own practices. Most prominent is its diversity. As a set of institutions, Indian democracy is crafted on to the country's diverse and heterogeneous society, encompassing a great many differing practices. The contributors to this volume investigate democratic practice in different corners of India and at different levels. The differences in political culture and participation between the Centre and the states and among the states themselves reveal the heterogeneous nature of the Indian State. Equally important is the role these differences play in policy making (including foreign policy), and the weight given to them by politicians seeking popular support. Even at the local level we find strikingly diverging perceptions of what democracy means to different groups, and this will help us understand the complexities of popular expectations. These features all form part of the challenges the Indian State faces with increased popular mobilization and democratic participation